”Marius, Levi, alle jentene, ja dette blir nok spennende…”
Da har jeg endelig ankommet Gå Ut Senteret i Hurdal. Hurdal er en forholdsvis øde plass og vi oppdaget fort at dette definitivt ikke er verdens navle. Selve sentrum, som i hovedsak består av et par hus samlet omkring en rundkjøring, befinner seg en halv mils avstand unna bibelskolen. Bil er derfor en nødvendighet.  

Alt i alt har vi vært her en ukes tid til sammen, og tro det eller ei, det er mye som har hendt siden vi ankom. Første begivenhet var åpningsfesten på søndag. Det var en koselig ettermiddag hvor vi ble kjent med både skolebygg, medelever og lærere. Skolebygget har ikke forandret seg i løpet av de ti/femten siste årene, vi er i alt 32 globale disipler-elever (hvorav 29 er jenter) og lærerne er fantastiske. Jeg føler Marius traff spikeren på hodet da han tok til å synge ”Marius, Levi, alle jentene, ja dette blir nok spennende…” på melodien til Mummitrollsangen. 

Utfordringer, konflikter og drama
Spennende, ja, det er vel ikke det første som faller inn i hodet dersom man sikter til de endeløse områdene med skog som omgir oss på alle sider eller den ustoppelige kaklingen til et flertall av jenter. Men, både utfordringer, konflikter og drama har allerede vist seg å bli en del av vår nye hverdag. De første utfordringene ble jeg godt kjent med allerede den fra dag én og det går sakte men sikkert opp for meg at disse er noe jeg må jobbe med også etter returen fra Brasil. Jeg og Ingrid hadde på forhånd satt opptil flere mål for dette året, og blant disse var både trening og kontroll på økonomi høyt på lista. For øyeblikket er vi begge plassert på hus nummer 6. Dette bygget befinner seg øverst på området, tettes inntil skoggrensen. Med andre ord, avstanden til skolebygget er lengre enn forventet, noe vi påminnes hver gang vi kommer andpustne opp trappegangen til inngangsdøra. Hittil har vi ikke tatt stilling til problemet/utfordringen, og foretrekker fremdeles å forbli i sofaen når jentene inviterer på en joggetur i skogen. Utfordring nummer to viste seg raskt å utvikle seg til en ny. Bibelskole koster. Utgiftene er høye, inntektene kunne vært høyere. Som svar på denne utfordringen har vi bestemt oss for å kutte ned på ting som kan kuttes ned på. Ergo, vi finner ikke lengre en åpnet potetgullpose i skapet, sjokoladen i kantina er kun til utstilling og vafler, kaker eller fast food er ikke lengre i vårt vokabular. For å opprettholde dette, er det flere av oss som har skrevet under på en kjøpestoppavtale. Denne varer frem til høstferien, og dersom den brytes får det konsekvenser. Kort fortalt innebærer denne at vi ikke kan bruke penger på annet enn innkjøp til brødmåltider og middag, i tillegg til et redusert utvalg av andre nødvendigheter som toalettsaker, skolebøker osv. Vi understreker imidlertid at vi selv ikke kan bruke penger på dette, men setter stor pris på at både venner og familie møter oss med en sjokoladeplate på stasjonen og et godt herremåltid ventende hjemme.

Konflikter og drama utspiller seg når hus 6 tenker å utjevne urettferdighetene som befinner seg blant oss. Som nevnt tidligere, er vi blitt tildelt det minst beleilige / komfortable huset, og vi ser det dermed som en selvfølge at vi skal ha den største TV’en. Da vi, til vår store overraskelse, oppdaget at dette ikke var et faktum, tok vi saken i egne hender allerede den første natta. I halv totiden tuslet vi inn på stua til hus fire, erstattet den store TV’en med vår egen, før vi gikk tilfredse tilbake. Neste dag la vi og merke til behovet for en DVD-spiller. Løsningen fant vi i hus nummer 2 kommende natt. Det store flertallet av elevene på GUS delte derimot ikke vårt synspunkt i denne saken, noe som endte med at vi nå er tilbake til utgangspunktet. Forskjellen er den fiendtlige innstillingen enkelte andre har til oss, og et par låste inngangsdører. Men kampen om rettferdighet er langt ifra avsluttet. 

Kort oppsummering av diverse andre aktiviteter
Som oppramsing til sist kan jeg nevne konge dager med gode morgenmøter, inspirerende bibeltimer og gode middager, spillkvelder med ”fire i sofaen” og ”Tarzan-leken”, Ingrids bursdagsfeiring (med kake, bursdagskrone og i alt fire bursdagssanger), grilling og volleyball ved Åsanden (en plass som ligger en halvtimes gåtur unna GUS, og dermed en gylden mulighet til en treningsøkt, men som jeg og Ingrid ikke benyttet oss av til fordel for skyss på bagasjebrettet til to spreke syklister) og ellers et fantastisk fellesskap med flotte mennesker.