Månedarkiv for september, 2009

Ønskeliste til hjemkomsten

Kjære mamma. Veit den kanskje ser litt lang og krevende ut…

Middag:

- Taco
- Nachos
- Hjemmelaget pizza
- Lasagne
- Pannekaker
- Pølse og potetstappe
- Pastasalat med skinke og hvitløksbaguetter
- Tandoori chicken med nan-brød og salat

Dessert/kaffemat:

- Is med sjokoladepulver, sjokoladesaus og non-stop
- Firkløverkake
- Rabarbra/blåbær-pai
- Nystekte boller
- Vafler

Snacks:

- Sørlandschips
- Sjokolade
- Smash
- Smågodt
- Kakao med krem
- Ritz-kjeks med kremost

…men du veit du bør ta det som et komplement. Vise bare kor my æ sett pris på maten din :-)

Noite Braziliana

Onsdag kveld var jeg, Ingrid, Aurora og Ragnhild samlet hjem til Maité (mentoren vår) for å ha brasilkveld. Planen var å lage brasiliansk mat, lære noen portugisiske ord og kose oss med en film og litt småprat på kvelden. På menyen var arroz, ensalada, feijão og verduras til middag (sammen med en kald flaske cola – storfornøyd!), før vi senere på kvelden koste oss med brigadero (brasiliansk godteri – karamell/sjokolade), frukt og kaffe. Maten var kjempegod, og jeg oppdaget at bønner, som jeg tidligere hadde gått ut ifra at ikke var noe særlig, var spiselig.

Under matlagingen fikk vi en kjapp gjennomgang av noen portugisiske gloser. Ord som omhandler mat, kropp og hus (med inventar) er nå på plass, i tillegg til noen andre nyttige ord her og der. 

Topp seks av de mest brukte glosene underveis:

  • Tabong – OK, greit
  • Grosso – Tjukk, dårlig eller elendig
  • Nossa – Åj!
  • Frangeiro – Direkte oversatt: En person som springer etter kyllinger for å fange dem, men som ikke får det til. Indirekte: Kan brukes om en håpløs fotballkeeper
  • Ficar – Dersom man har “friends with benefits” driver man med “ficar”
  • Gato – Katt. Kan også brukes om en fin/deilig/kjekk gutt

Topp fem av de minst likte glosene (basert på unødvendig uttale og stygg aksent):

  • Viagem – Vee-ah-jaying – Reisen, turen
  • Escrever – Aysh-cray-vehr – Skrive, stave
  • Pedir – Pee-cheer – Spørre etter
  • Responder – Raysh-pohn-dehr – Svare
  • Dizer – Tchee-zayhr – Si, fortelle

Flere av de norske navnene er vankelig å uttale i Brasil. Mentoren vår fant derfor kallenavn som vi kan ta i bruk når vi kommer fram. Ingrid – Irene, Ragnhild – Rebeca og Ranveig – Rosa. Aurora beholdt navnet sitt.

Etter middag ble det film – en dokumentar fra Brasil før vi avsluttet med en av våre ”teamsamlinger” (hvor vi deler litt tanker, ord og følelser både fra uka som har gått og tiden fremover). Brasilteamet består av tre utrolig bra jenter som jeg virkelig ser frem til å reise ut med. Maité er også et fantastisk menneske – en ekstramor nå som jeg har flyttet hjemmefra. Stopper alltid opp for å slå av en prat, ønsker oss alltid velkommen inn, og serverer oss kaker, godteri og kaffe mens vi ser på Rosenborgkamper.

DSCN0561

DSCN0562

 

 

 

 

 

 

 

 

DSCN0563DSCN0565

 

 

 

 

 

 

 

 

DSCN0567DSCN0569

 

 

 

 

 

 

Até a próxima!

September på 1-2-3

Livet på Gå Ut Senteret begynner å roe seg. Hverdagen er snart tilbake til den ”samme gamle”, og følelsen av å være her på en evigvarende leir er nå blitt erstattet av en følelse av å være hjemme. Ukedagene går fort unna. De begynner nå å bli preget av rutine, noe som passer meg utmerket. Morgenmøte, undervisning og middag fyller formiddagene. Mandager har vi husmøter med litt planlegging, gode samtaler og åndelig fokus på kveldstid. Fast på tirsdager er ”lek-og-moro-i-gymsalen” (med bl.a. ”kjøleskapet kommer”, ”killer” og ”elefantball”) før vi samles foran Tv-en for å se ukens episode av Grey’s Anatomy. Onsdagene går med til det vi ellers ikke får gjort i løpet av uka, og deretter kommer vi til torsdagskveldenes fellesskapskveld. Forrige uke hadde vi Barnebursdag, og vi var alle samlet i gymsalen for å leke både stolleken, ballongleken og limbo-konkurranse. I tillegg satte vi stor pris på en adjektivhistorie over litt kringle og saft litt senere på kvelden. Den virkelige barnebursdagen kom derimot ikke før denne uka. Elias, Gå Ut Senterets fireårige sjarmis, hadde bursdag på mandag, og vi ble alle invitert til grilling og muffins i skogen – utrolig koselig! Ellers kan jeg opplyse om at vi har startet opp et skolekor og sang i gudstjenesten i Hurdal kirke i går. Her kommer en liten oppdatering fra september måned: 

I og med at ukedagene så godt som er planlagt frem til høstferien, er det godt å ha noen helger i mellom hvor vi får muligheten til å finne på noe annet. Første helga i september ble det Oslotur for å feire konfirmasjonen til mitt søskenbarn. Veldig koselig å møte igjen familie, og kanskje like koselig å få et gjensyn med god mat. Et koldtbord var midt i blinken, i og med at ingen kunne holde orden på antall ganger man gikk og forsynte seg. Det passet seg og bra å bo hjem til tante som hadde behov for å bli kvitt matrester i etterkant. Min kjære far hadde og tatt til seg mitt beskjedne krav fra et tidligere innlegg, og hadde handlet med seg sjokolade fra Spania – storfornøyd!

Andre helgen i september fikk vi besøk av fjorårets studenter på GUS. Vi fikk da anledning til å spørre og få fortalt litt om Brasil, hvordan arbeidet er, hvilke feriemuligheter vi har osv. Kamera og mobiler skal ikke frem i dagslys, vi skal ikke ta oss en spasertur etter elleve om kvelden, og vi kommer mest sannsynlig til å gå opp 10 kg i vekt. Men vi skal glede oss til jungelturer, surfing, dykking, og reising til andre spennende feriemål. I tillegg kommer vi til å arbeide med en fantastisk gjeng med barn på dagsenteret. Gleder meg! Samme helg ble det og nakenbading i Hurdalsvannet (etter overtaling av Trine og Helene) og et besøk på Hurdal Verk (folkehøgskolen i Hurdal).

Tredje helga ble det nok en Oslotur. Fredagskvelden gikk med til møte i Filla, hvor vi møtte Kristian og Ingrid – koselig! Lørdags formiddag hadde vi (jeg, Ingrid, Elisabet, Trine, Helene og Ane) piknik på Operahuset. På grunn av kjøpestoppen og pengesparing ble det et oppskåret brød med banan, en yoghurt og sjokolademelk. På Karl Johan var det utdeling av potetgullposer til dem som gikk forbi, og Trine og Helene så dermed muligheten til å samle inn litt snop uten å bryte kjøpestoppen. Et par turer frem og tilbake sørget derfor for en god dessert. På kvelden møtte vi Morten. Etter planen skulle vi gå på kafé, men endte opp i underetasjen på Burger King. Sjokolademilkshake (som ikke smakte sjokolade), brownies og is (som ikke smakte brownies), salt i håret og en god blanding av kake-is-salt-og-skje i munnen, gjorde kvelden både koselig og morsom. Før vi dro hjem på søndagen, rakk vi og en snartur på Egon for å spise middag med Bård.

Denne helga kan jeg skryte av å ha blitt gruset (to ganger på rad) i risk, sett ni episoder av ”The O.C”, vært på en historisk gudstjeneste i Hurdal kirke og vært vitne til Rosenborgs seier på lørdagskvelden. September måned har vært konge, men det blir godt å komme hjem til venner og familie i høstferien.

Piknik på Operaen

Piknik på Operaen

Piknik på Operaen

Piknik på Operaen

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                                                                       

Xoxo – NM i langt innlegg
 

Aaah! Aldri skal vi få pisket melk til krem…

Det begynte da Ingrid, Kristine, Ragnhild og jeg satt og spiste lunsj sammen. Kristine hadde forsynt seg med kaffe og melk, og begynte å legge ut om denne venninna som visstnok hadde ristet så mye på en liten boks med kaffemelk, at det ble krem. Ingrid og jeg måtte selvfølgelig teste dette. Vi hentet en boks og bestemte oss for å riste på skift. Etter hvert ble en del andre elever engasjert i dette prosjektet, og tilslutt var vi flere som ”ristet løs” på denne boksen. To timer (med intens risting) senere, begynte vi å stille spørsmålstegn ved om dette egentlig var mulig. Etter en del søking på nettet og ei melding til Kristines venninne, fikk vi det skuffende svaret; hun hadde brukt en boks med kaffefløte. I håp om at alt arbeidet likevel hadde gitt litt resultat, åpnet vi boksen for å sjekke. Kaffemelka var og ble uforandret. Crap…

SDC10296

Takk ska du ha, takk ska du søren mæ ha..!

Takk ska du ha, takk ska du søren mæ ha..!

Bønder i by’n

Til tross for at jeg har avsluttet videregående, opplever jeg stadig vekk at kunnskap er en mangelvare. Allerede ved frokostbordet på dag én, kunne jeg glede mine husbeboere med min manglende geografikunnskap. For dere som lurte; Hardangervidda befinner seg ikke i Nord-Norge og du har valgt en veldig tungvindt vei dersom du kjører innom Bryne på strekningen  Trondheim – Oslo. Men jeg ble bedre kjent med min svakere side da global disippellinja var på en bytur i Oslo. På én og samme dag befant jeg med i to ulike diskusjoner med to forskjellige personer. Den første var i Moskeen på Grønland og den andre var i møte med en ivrig Frp’er. Mangel på kunnskap kan i slike situasjoner føre til at man lett blir en kasteball mellom de ulike sidene. Det var like før Ranveig ble en muslimsk tilhenger av Fremskrittspartiet…

På samme Oslotur rakk vi og å bli kjent med Pinsemenighetenes Ytremisjon, misjonskonferansen på Fjellhaug og det tverrkulturelle miljøet i kafeen til Misjonssalen. I kafeen møtte jeg en ”gammel kjenning”. En etiopier som tidligere hadde bodd hjemme hos oss i Trondheim, og som egentlig skulle vært i Etiopia, men som kastet passet sitt og forsvant fra flyplassen før avreisen fra Norge, satt nå og drakk kaffe på en trivelig kafé i Oslo sentrum. Han virket ikke bekymret ut for at jeg ”hemmeligheten” hans, men ba meg hilse masse hjem til mamma og pappa.

Før vi reiste tilbake til GUS, fikk jeg og Ingrid også møtt Ragnar og Morten. Kjempekoselige gjensyn med nachos og milkshake som en bonus på sidelinja. I tillegg hadde vi sett frem til en god middag og tok derfor turen innom den berømte Bislet kebab. Oppskrytt…

“Grunn av en grunn”

Her på GUS går det mye i jenteprat, romantiske komedier, matlaging og brødbaking, strikking osv osv. Men det forekommer også situasjoner hvor samtaler ligger på det litt dypere nivå. Kjetil, mannen bak spørreundersøkelsen “Grunn av en grunn”, utarbeidet en rekke krevende spørsmål som skulle ta utgangspunkt i forholdsvis dagligdagse situasjoner. For å kunne svare på disse måtte det mye grunning til, og dermed utartet det seg en viss personlighetsutvikling underveis. Til tross for at han nå har reist avgårde til Ecuador, får vi månedlige spørsmål over nettet. Hjemmesiden kan du besøke her.

 

Spørsmål 1

Hvordan hadde du forholdt deg til følelsen av å gå seg vill i skolebygget hvis du gikk deg vill i skolebygget og følelsen kom? 

 

Spørsmål 2

Hvilken (i liten grad dominerende) sinnsstemning, som særpreger der, ville du minst villlig ha gitt avkall på (fordi mangelen på den ville skapt forstyrrelser i din unike personlighets harmoni)?

 

Spørsmål 3

Hva forutser du at din minst tenkelige umiddelbare reaksjon vil bli om du en dag selv innser at hver gang du åpner munnen for å gjespe, bryter du ut i spontan visesang?

 

Spørsmål 4

Hvor i den svært pedagogiske «være – tenke – høre – lære – lenke – føre –
sekskanten» anslår du at du mest sannsynlig ville falt ut i en samarbeidsoppgave, gitt at du fikk alt for lite søvn foregående natt til å henge med gjennom hele prosessen?


Spørsmål 5

Når på dagen er det mest tenkelig at følgende vers fra det svært motløse diktet «Jeg er meg, men duger ei» dukker fram i ditt hodets tankerekker:

 

“Jeg er som en løve uten mane, en feier, men ei svart av sot.
En planet langt ute av bane, et tre som aldri slår rot.”

  

Sponsorer til "Grunn av en grunn"

Sponsorer til "Grunn av en grunn"

 

 

 

Kjøpestoppavtalen

Den berømte kjøpestoppavtalen

Den berømte kjøpestoppavtalen